søndag 29. september 2013

Sannheten om melkesyre

Melkesyre er ofte forbundet med muskeltretthet og stølhet. Når man oppnår melkesyre under trening er det også lett å gi opp, fordi man er slitne.

I lang tid trodde også forskere at det ikke var bra å få melkesyre, men nyere forskning viser at melkesyre er hensiktsmessig.




Syre i små froskelår

Fram til 1923 gjorde en tysk fysiolog, Otto Fritz Meyerhof, en oppdagelse ved å sende strøm gjennom små froskelår. Strømmen fikk musklene til frosken å trekke seg sammen. Etter noen sammentrekninger av muskulaturen stoppet den å bevege seg. Ved en disseksjon oppdaget han at musklene badet i melkesyre.

På den måten ble teorien om at melkesyre var roten til alt ondt skapt. Det kan også være årsaken til at mange fortsatt tror at melkesyre forårsaker smerte og tretthet av muskulaturen.


Energiomsetning i kroppen

Meyerhof hadde rett i at melkesyreproduksjonen henger sammen med mengden av oksygen, som er inkludert kroppens energiprosesser.
  • Aerobt arbeide: når kroppen utfører en aktivitet som ikke er hardere enn at oksygenopptagelsen og kretsløpet kan "følge med". Her omsetter kroppen næringsstoffer til ren energi. Treningen består her av lav til moderat arbeide, som kan holde over lengre tid. 
  • Anaerobt arbeide: når kroppen utfører aktivitet som er så hardt at kretsløpet ikke kan fore musklene med nok oksygen. Her omsetter kroppen næringsstoffer til energi og melkesyre. Aerob terskel er det punktet hvor kroppen danner og bryter ned melkesyre i samme hastighet, som danner melkesyre. 

Dette er hva som skjer

Dine muskler fungerer som et batteri. Hjernen sender elektroniske impulser gjennom kroppen inn og ut gjennom forskjellige celler. Normalt er det en kraftig polarisering mellom væsken innenfor og utenfor cellen. Dvs. at det er mer syre i cellen enn utenfor. Det gjør at de elektroniske nerveimpulser fra hjernen lett vandrer gjennom kroppen, som når et batteri sender strøm gjennom en ledning fra minus til pluss. 

Hardt muskelarbeide medfører en depolarisering i kroppen, altså at forskjellen mellom de to miljøer utlignes langsomt. Det skjer en forskyvning av kalium-ioner, og de elektroniske nerveimpulser blir svakere og svakere og skaper svakere sammentrekninger i musklene. Til slutt blir musklene helt lammet pga. at signalene ikke lenger kan gå gjennom musklene. Det er denne tilstanden man har kalt å "stivne til". Det som skjer er at det ikke er surt nok inne i muskelcellene. 

Melkesyren sørger derfor for å opprettholde er surt miljø inne i musklene i lengre tid enn ellers. Melkesyreproduksjonen er som å sette mobilen i laderen, mens du bruker den. Melkesyre er faktisk en av de store driverne bak det å forbedre vår prestasjonsevne. 


Energiomdannelse i muskelen

Kroppens muskler består av små muskelceller. Cellenes kraftverk kalles mitokondrier. Mitokondriene bryter ned næringsstoffer til energi i kjemisk prosess som krever oksygen. Energi blir produsert i form av ATP. Denne prosessen skjer konstant enten vi løper, sover eller spiser. Det er tre prosesser som danner ATP:

  • Kreatin-fosfat-fasen: Alle muskler inneholder en liten mengde kreatin-fosfat, som spaltes og danner energi. Denne prosessen skjer raskt og gir oss energi på 5-10 sekunder. Vi benytter oss av Kreatin-fosfat dersom vi utfører en tung benkpress på 1-2 repetisjoner. Cellene igjendanner selv kreatin-fosfat hvis man holder en kort pause. 
  • Den anaerobe fasen: Her omdannes sukker uten oksygen til en begrenset mengde ATP og melkesyre. Faktisk utnytter den anaerobe fase kun 5 % av energien som er i sukkeret. Resten av energien ligger i melkesyren. Enzymer i cellen omdanner melkesyren, slik at den kan brytes ned i mitokondriene. Vanligvis blir 75 % av melkesyren brukt som drivstoff i cellene. De resterende 25 % blir ledet tilbake til leveren, hvor den blir brukt til å opprettholde kroppens naturlige sukkerdepot. 
  • Den aerobe fase: Arbeider vi med full kraft i lengre enn 1-2 minutter er vi nødt til å senke ned intensiteten, og behovet for energi faller. Her går vi over på den langsomme aerobe-energi-prosessen. 

Melkesyre får kroppen til å bygge flere kraftverk

Hvis du vil kommer i bedre form, er melkesyre vår beste venn. En høy konsentrasjon av melkesyre får cellene til å danne flere mitokondrier. Jo flere mitokondrier våre celler har, jo bedre er vi til å omsette energi. Jo bedre vi er til å omsette energi, jo bedre form er vi i og jo sterkere blir vi. Dette er årsaken til at intervalltrening er så viktig hvis du ønsker å forbedre din kondisjon.

Er muskelstølhet melkesyre?
Nei, melkesyre som dannes i forbindelse med trening går ut av musklene innen en time etter treningen, fordi mitokondriene fråtser seg i det. Dette gjelder også etter treningen har stoppet. Dette er ikke tilfellet når det gjelder muskelstølhet, som kommer fra små mikroskader i musklene og kan merkes opp til 24-48 timer etter trening. Disse mikroskader oppstår dersom musklene forlenges under sammentrekning. F.eks. dersom din arm blir strukket ut mens du forsøker å bøye den. 


Melkesyre og muskelvekst

Dersom du ønsker store muskler eller forme muskulaturen jakter man det samme - muskelvekst. Det er flere faktorer som fører til muskelvekst, og en av dem er melkesyre. Melkesyre i styrketrening medfører at kroppen frigir en liten mengde veksthormoner, som øker fettforbrenningen.


4 gode egenskaper ved melkesyre

Melkesyre kan:
  • Motvirke muskeltretthet 
  • Virke som drivstoff
  • Skape flere mitokondrier - som vil bedre din form og kondisjon
  • Er vekstfaktor i muskelvekst - forme/gi større muskler + bedre forbrenning

Hva bør jeg trene for å oppnå melkesyre

Hard intensiv trening, som intervall trening vil sørge for at du oppnår melkesyre, som intervall trening. Du kan også oppnå melkesyre av disse timene: Spinning/RPM, Tempospinn, GRIT Strength, BodyAttack, BodyCombat, Tabata.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar